av Ensomhet er fortsatt tabu for mange. Ensomhet er så mange ting. En kan føle seg ensom sammen med partneren, en kan føle seg ensom i familien, på jobb, med mennesker og rett og slett være alene, bo alene, leve alene og den vonde ensomheten en ikke har valgt selv sluker en og slukker livsgleden, latteren og lysten til å leve. Det er grusomt vondt å føle ensomhetsfølelsen, det å ikke kunne dele den med noen.
Jeg vet. Jeg er også ensom i perioder. Jeg har familie, mann, dyr, venner og en jobb jeg elsker. Ensomheten er også en del av mitt liv, både den gode og den onde ensomheten.
Noen dager kan en føle at alt er mørkt, det er ingen glede, en skjønner ikke hvorfor en lever, hvem en skal prate med og en skammer seg. Tenker det er en selv det er feil på. Slik er det ikke.
Vi er så mange som er ensomme, at jeg tiltider tror det er flere ensomme enn ikke på denne jorden. Når en velger den selv er den god, når den ikke er selvvalgt er den som et åpent, blødene sår som verker i sjelen og kroppen. En kan faktisk føle seg syk.
Det finnes triks og knep, eller skal vi si gode råd for å komme ut av ensomhet også, finne en mening med dagen og livet. Jeg vet for jeg bruker de selv og jeg lærer de med glede bort til deg og andre som trenger det.
Vi mediale har våre metoder, vi har råd som fungerer, men du må være moden og villig. Ikke være redd for å snakke om det. Det er ikke noe å skamme seg over. Den som tørr å innrømme sine svakheter er i mine øyne et menneske som er sterkt og vakkert. Et menneske jeg respekterer! Vi må lære å elske oss selv, det er ikke lett og en vei å gå, men vi kan gå den sammen!
Klem til deg fra meg og den kommer fra hjertet!
