av Sorg og savn er en del av livet, før eller siden vil vi alle oppleve det. Enten det er familie, venner, barn og andre ting som setter spor. Det kan være døden eller andre ting at noen går fra en, bryter kontakten. Sorg er mange ting. De som sier det går over er jeg uenig med.
Jeg mener sorg er en noe som aldri slutter, det er bølger mot en strand. Det som er trøsten er at en lærer å leve med sorgen, en ser at at den forandrer seg med tiden. Jeg skal dele et dikt om det å miste et barn. Det kan kanskje være til trøst for deg slik det er for meg?
Ta vare på deg selv og dagen, vi vet aldri hvor mange vi har.
Tilbake til Jorden
La deg tilbake i jorden, ingen tårer, ingen ord.
Et liv som var for lite, det var ingen tid og verden for stor.
Du fikk to kvelder, en dag og en morgenstund,
Da var tiden løpt ut og den siste pust strømmet fra din munn.
En liten hånd var lukket, øyne så altfor blå. Blind og stille, et lite liv.
En skatt og en gave, men altfor kort tid.
Men tiden har ingen rammer, følelser ingen tid.
I hjertet vokser du opp og blir gammel, et liv som var forbi.
Ingen tårer, ingen ord
Gav deg tilbake til moder jord.
En evighet av strømmer fra et hjerte, ingen flere drømmer.
Tårer som størknet.
Et hjerte låst.
Tiden kom tilbake og tårene kunne strømme fra
en elsket sjel, en tanke og et hjerte som var blitt helt.
Tårer for andre, tårer av savn, men aldri for en selv, for de tårene ville aldri
blitt noen til gavn.
Tiden tok deg tilbake og i jorden hviler mitt savn.
Klem fra Jannike og husk, det er lov å prate om dette også, skam deg aldri over dine følelser!
