av Det er mange som sliter med dødsangst. Det er helt normalt. Det er en ting som jeg syns er unormalt, at det er så mange som sliter med denne angsten og så uendelig få som prater om den og om døden.
Jeg har sittet sammen med mange gjennom tidene som venter på døden, sykdom og alderdom. Mange har vært uendelig redde for døden, selv om smerter har overmannet livslysten og motet.
Alderdom er ikke noe en kan gjøre noe med og dessverre ikke sykdom heller. Det vi derimot kan gjøre er å gjøre døden til noe naturlig, på lik linje med det å bli født. Det er jo slik alt som blir født skal dø.
Derfor burde dette være noe helt naturlig å prate om. Jeg tror at det å prate om ting gjør at en slipper mye av angsten. Setter en ord på det en er redd så er det som om angsten mister sin makt over en og en blir friere. Den mørke, vonde klumpen i magen og tåken i sjelen forsvinner.
Ja, kan du si – det er lett for deg!
Nei, det har ikke vært lett for meg heller. Jeg slet i mange år med en ekstrem dødsangst som ikke ville slippe taket. Jeg kunne våkne midt på natten av det knyttet seg i brystet og jeg fikk ikke puste. Jeg hadde perioder hvor jeg nesten tenkte det var bedre å dø nå, for hva er vitsen med å leve når en uansett skal dø en dag?
Slik gikk det noen år, det gikk i bølger, men angsten var uansett en følgesvenn som alltid lurte bak smilet, latteren og hverdagen.
Jeg hadde en lang periode jeg var redd for å sove, for ordene «søvnen er dødens lillebror» raset rundt i tankene mine.
Jeg prøvde alt fra meditasjon, lese om bøker om livet etter døden, ulike religioner og teorier. Jeg var som besatt av tanken på døden og angsten som stoppet meg fra å leve.
Jeg har møtt mange som har det på samme måten både på spåtelefonen og i hverdagen. Det eneste jeg kan garantere er at vi alle skal dø, men ved å leve, prate om døden og ta tak i angsten så gjør det at en blir fri.
Da kan en se hva meningen med livet er, mitt liv, ditt liv og alt liv.
Det finnes metoder å få kontroll over angsten og det er noe jeg gjerne prater med kunder om når de ønsker det.
Vi kan aldri spå om død, sykdom eller andre ting. Men vi kan gripe fatt i angsten, livet og prate om det når du som ringer meg ønsker det.
Det viktigste er at du har et godt liv og at du får hjelpemidler til å finne deg selv og din vei i livet. Kanskje trenger du baren en mental «søppelbøtte». Noen som bare hører på deg og som du kan føle deg trygg med og som du kan være helt anonym med.
Da er jeg og mine kolleger her for deg også.
Jeg kan bare love deg en ting – at å prate er nøkkelen til mye, ord har større makt enn en skulle tro. De forandrer tankene våre og følelsene våre.
Jeg er her om du har lyst til å prate. Har du forslag til noe du vil jeg skal skrive om eller ta opp her på bloggen så er du velkommen til å legge igjen en kommentar.
Vi skal ikke kimse av dødsangst eller annen angst – vi skal heller ikke kimse av alt det vakre i livet.
Vi er her for hverandre.
Du kan ta en tur inn på hjemmesidene våre om du har lyst:
Det er mye å lese her, både artikler, kommentarer fra andre som har ringt. Du kan se bilde av oss som jobber her og lese litt om hva hver enkelt av oss gjør.
Jeg håper du får en fin lørdag og at du tar vare på deg selv!
Klem Jannike
