av Et liv fylt av drømmer, tanker og flere tanker. Jeg møtte en kvinne som jeg tenkte jeg MÅ blir kjent med.
Den kvinnen som skriver, maler og synger – den kvinnen som gåter i sorg, men også av glede. Kvinnen du finner i skogen, kvinnen du ser, men aldri prater med.Kvinnen som aldri gir opp selv når hun tror hun har gitt opp.
Fjellene og livet bor i hennes sjel. Blodet i årene er fylt av arv og miljø og en vilje. Hun fikk sin familie, kjærlighet uten grenser, hun hadde det hun alltid drømte om. Universet ville noe annet og alt ble tatt fra henne.
Hun ser ut over himmelens stjerner og tenker at hun også vil dit. Hun vet at hennes livsbok ikke er ferdig skrevet, hun har flere bilder å male både med ord og farger.Hun har flere ting å lære, gi og skape.
Hun er ikke lett å komme nær! Hun er ikke kald, ond eller vanskelig, hun er bare skygg og avventende, men kjenner du henne og hun bryr seg så står hun ved din side uansett.
Hun liker ikke ukunnskap og mennesker som ikke søker lærdom eller skapelse. Hun er ingen snobb, hun er seg selv.
Enten liker du henne eller du syns hun er merkelig. Hun bryr seg ikke om det, hun vet hva som er viktig og ikke.Ensomheten hun føler er som fjellene, de er trygge og står stødig selv om de er alene. Det er hun også. Hun drømmer, hun gråter, tenker, ler og hun kjemper.
Hvem kjenner henne? Jeg kjenner henne og du kjenner henne.
Hun der DEG og hun er MEG <3
Trenger du prate så vet du hvor jeg er!
Klem Jannike <3
