av En av grunnene til at vi medium er her er at DU skal ha noen å prate med. Les dette diktet og tenke på hva hun så og kjente. Kjenner du deg igjen?
Fra en annen virkelighet av Gunvor Hofmo
Syk blir en av ropet om virkelighet.
Altfor nær var jeg tingene,
slik at jeg brant meg igjennom
og står på den andre siden av dem,
der lyset ikke er skilt fra mørket,
der ingen grenser er satt,
bare en stillhet som kaster meg ut i universet av ensomhet,
og av uhelbredelig ensomhet.
Se, jeg svaler min hånd i kjølig gress:
Det er vel virkelighet,
det er vel virkelighet nok for dine øyne,
men jeg er på den andre siden
hvor gresstrå er kimende klokker av sorg og bitter forventning.
Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.
Å, om jeg var en sten
som kunne rumme denne tomhetens tyngde,
om jeg var en stjerne
som kunne drikke denne tomhetens smerte,
men jeg er et menneske kastet ut i grenselandet,
og stillheten hører jeg bruse,
stillheten hører jeg rope
fra dypere verdner enn denne.
Det er perioder i livet alle sliter, noen sliter mer enn andre og trenger hjelp. Vi mennesker er ofte blinde eller redde for å ta opp temaet med personen.
Det er for mange selvmord hvert år, for mange som ikke orker livet lenger og velger døden.
Jeg vet mennesker som er så redde for å dø at de velger å ta selvmord for å slippe angsten!
Er det ikke på tide vi snakker om dette også?
Jeg er her og prater med glede om vonde ting også, fordi jeg selv vet hvordan det føles å være pårørende og selv være den som er på en mørk plass.
Klem Jannike.
