Jeg elsker dette diktet av Inger Hagerup og som for så mange andre er det noe jeg forbinder med barndom, ungdom og også voksen alder, tiden før jul. Forventninger og glede som barn, men ettersom årene går så er det også presset, stresset og noen ganger ensomheten. Den en selv kan føle og den som en ser hos andre mennesker. Det er så mange som gruer seg til julen, mange feirer ikke jul heller. Noen hopper over advent og pynter til jul så tradisjonene forandrer seg. På en måte er det synd at en ikke får den gode ventetiden, men på en annen måte syns jeg det er bra folk gjør som de vil. Den frie vilje.
Uansett om du gleder deg eller gruer deg til advent så les diktet. Føl litt på det, kanskje kommer det frem noen gode minner, tanker og en følelse som gjør deg glad. Eller den kan gjøre deg trist, uansett håper jeg du finner en følelse i dette:
Klem Jannike