av Ensomhet har for mange blitt et moteord, men det er en ting som for andre styrer livet og gjør vondt uendelig vondt. Det er mange dikt om ensomhet og her kommer ett par av de jeg liker aller best:
ENSOMHET
Hun følte seg alene
alene i verden, alene i alt
hun kunne være i et rom med 100 mennesker
og likevel føle seg så uendelig alene
Som om rommet slukte henne
som om alt de hun holdt fast i gled ut av hendene hennes
som om alt raste over henne
og alt hun hadde igjen
var tomhet
ensomhet
ingen
bare henne
ensom
alene
åh, som hun bare ville rømme fra alt
reise langt langt bort
legge seg ned og føle alt forsvinne
stenge verden ute
stenge alt ute
men da blir det bare henne igjen
ensom
alene
fortapt
ensom
alene
Det neste er et dikt av Arild Nyqvist;
Ensomhet
Ensomhet, sier du. Det
er greit med litt
ensomhet bare det ikke
blir for mye. Da åpner jeg døren
og roper ut i natten: kom inn
kom inn – her er ensomhet nok
for to! ja for fire! Og
på riktig ille dager brøler
jeg: her er ensomhet nok
for et helt orkester!
Jeg må med hånden på hjertet si at jeg ofte kan føle meg ensom, uendelig ensom. Jeg bruker å trives i mitt eget selskap, men noen ganger blir det for mye og den vonde ensomheten kommer sammen med angst og tanker.
Jeg tviler på jeg er alene om det og tror du også kan føle det slik?
Klem Jannike
