av Nå er det senhøst igjen, de siste bladene har begynt å forsvinne fra trærne her og det er den litt ekstra bitende snerten i vindkastene.
På toppene har det kommet snø, den kommer og går – og det er iskaldt ute. Det føles alltid så mye kaldere før snøen kommer som et lunt teppe og legger seg over skog og landt.
En dvale tid ute og for mange en dvale tid som kan være fylt med tunge tanker inne. Det er på denne tiden av året jeg tror det er ekstra viktig å prate med mennesker, for om mørket kryper inn i sjelen skal en ikke behøve å være alene med det.
Så trenger du noen å prate litt med og finne lyspunkter der framme, ta opp telefonen og ring meg eller en av de andre. Det er ikke alltid en trenger en så lang prat før ting føles lettere og en kjenner at det lille lyset er i sjelen igjen <3
Klem Jannike
